Instruksjonssamling lørdag 2. februar 2008
Kl 09.00 lørdagsmorgen møtte vi opp på Teveltunet, ei fjellstue midt mellom Meråker og svenskegrensa. Her ble vi delt opp i gruppene vi skulle være i, og sammen kjørte vi til utgangspunktet for turen. Vi gikk i en halvtime oppover en ås, da vi kom opp til flatere terreng slapp vi de første hundene løs. Hundene ble sluppet to og to sammen, slik det gjøres på jaktprøve, og så skal de søke og prøve å finne fugl. Hehe... det var moro å se på unghundene, de fleste løp enten å skulle leke sammen eller skjønte ikke at de faktisk skulle søke etter fugl. Skaiti var først ut sammen med en strihåret vorster, men denne ville bare leke. Vorstern Inka ble huka inn etter en liten stund, og en annen Gordon Setter med navn Bonzo ble i stedet sluppet sammen med Skaiti. De lekte litt sammen først, etterhvert ble Skaiti lei, og hadde litt tendenser til å begynne med søking. Men hun dro ikke så langt fra oss, og stoppet nesten hver gang hun kom max 100 meter fra oss. Instruktøren sa at det var vanlig at hundene trenger å dra på slike turer en del ganger før de forstår hva de skal gjøre, og hvis vi var heldig og traff på fugl, kunne fort instinktet vekkes raskere. Skaiti ble tatt i bånd etter cirka halvtimen og to andre hunder ble sluppet.
PS: dere kan trykke på bildene for å se dem større!
Vi gikk og gikk til klokken nærmet seg halv ett, da fant vi oss en lun plass for matpausen. Skaiti hadde da fått lov å blitt sluppet ett par ganger til, men ingen fugl var enda funnet hverken av den ene eller andre vofsen. Under matpausen skalv nesten alle hundene, bortsett fra en liten 5 måneder gammel engelsk setter som hadde fått lov å krype inn i matfarens jervenduk thermo. Vi skulle hatt med vår også (selv om den ikke er thermo), Skaiti satt i fanget mitt og frøs på stakkars små labbene. Etter at både to- og firbeinte var mett og god gikk vi videre, og vi begynte å nærmere oss litt mer åpent fjellterreng. Her begynte det også å lukte rype, for hundene i hvertfall. To litt mer erfarne hunder ble sluppet sammen, og disse viste hvordan det skulle gjøres. De søkte stort og en av dem fikk til slutt stand på ei rype, dette var hunden til instruktøren, en Irsk setter. Rypa letta og hunden dro etter, den hadde ikke helt lært seg ro i oppflukt enda. Men da fikk vi allefall sette ei rype på turen.
Skaiti ble sluppet litt på slutten, men da tror jeg hun begynte å bli sliten (tror nok de fleste var det da). Hun og Irsk setteren gikk sammen til vi bestemte oss for å gå ned til bilene. Det ble stor fart ned igjen, Tor-Eivind og jeg på langrennski, artig det:-) Men vi var allikevel først ned til bilene, tett fulgt av instruktøren. Kl halv fire kom Skaiti seg endelig i bilburet og fikk varmet seg på potene. Det var en fin tur i høvelig bra vær også, kanskje litt surt da graderstokken krøp nedover til nærmere - 10 i løpet av dagen.
