Fisketur til Moskusvatnan

Så var det duket for enda en fisketur. Denne gang med selskap av mine (Lena) foreldre, Eva og Erling. Vi hadde bestemt oss for en tur opp til Moskusvatnan som ikke ligger så langt unna Rago nasjonalpark. Vi gikk fra Nordfjorden på formiddagen den 31. juli, sola skinte og temperaturen viste rundt 20 grader. Det skulle bli varmt å gå oppover Sleipdalen. Da var det deilig å komme litt av skogen og få litt bris over hodet. Det skyet litt til da vi gikk, men solen glimtet til innimellom. Vi passerte Sleipdalsvatnet og Steinfjellsvatnet (kanskje det kalles Steinsvatnet lokalt), og her tok vi av stien og satte kurs opp til Moskusvatnan. Skal tro om det er moskus der oppe?? Eller har vært er vel kanskje mer sannsynlig.

Da vi kom frem, 3.5 timer etter at vi gikk fra bilene, fant vi en "fin" teltplass, lagde oss god REAL turmat, og koste oss litt i varmen før vi gjorde fiskestengerne klar til bruk. Denne gangen trengte vi ikke kle på oss så mye, heller ikke for å beskytte oss mot mygg, det var det lite av. Fiskinga gikk rundt selve Moskusvatnet, selv om mamma og pappa fikk 5-6 fisker i ei lite tjønn rett ved siden av teltplassen. JA, da bet i allefall fisken på!!! Tor-Eivind og pappa gikk deretter den ene veien rundt vatnet, mens mamma og jeg gikk den andre veien. Og denne dagen skulle vise seg til å være en bra fiskedag, i hvertfall for Eva og Erling. Det var nok dem som dro flest på land. Tor-Eivind fikk en ørret på over halvkiloet, jeg derimot fikk tre små mort, som jeg bare slapp ut igjen. Ikke noe å samle på! Pappa gikk også en ekstra tur etter at vi andre hadde gått til teltet, og hvem dukket ikke opp med 6-7 fine fisker etter en time.

Fine feska...

Det ble en god kveldsmat med stekt fisk og brødskiver til. Og det var fem trøtte og mette individer som sovnet fort denne kvelden.

Neste morgen var kanskje ikke den morsomste timene å våkne opp til, i hvertfall ikke for mamsen og papsen som hadde fått vannseng i løpet av natta, dette tror jeg nok de kommer til å huske en god stund fremover. Midt på natta hadde været snudd helt om, himmelen åpnet alle sluser, og ned kom regnet, takket være tyngdekrafta. Og det var ikke lite heller, og ikke ville det stoppe. Så da vi våknet i halv ni-tiden, ja, da var det ikke noe vakkert syn som møtte de to i det ene teltet. Ute i forteltet sto vannet, sekker og klær, alt var gjennomvått. Bare det de hadde i innerteltet var tørt. Ute pøset det enda ned. Tor-Eivind og jeg hadde bare en liten søledam på suppeskålstørrelse i vårt fortelt, ingen fare for oss, men vi hadde kanskje teltet på en litt mer strategisk plass(!).

En fin vanndam der teltet hadde stått

Mens mamma og pappa søkte tilflukt i vårt telt, og tilbringte 4 timer der i håp om at regnet skulle slutte, gikk Tor-Eivind seg en tur med fiskestanga. Fisken bet, men bare småfisk, han hev uti 10-15 fisk, og beholdt to. Etter litt mat, bestemte vi oss for å pakke sammen å dra hjem. Klokken var blitt 15, og det regnet enda. Tor-Eivind og jeg hadde nok klart oss enda ett døgn der oppe, men mamma og pappa hadde ingen tørre klær å ha på seg, derfor ble det med retrett.

Det lysnet imidlertidig litt mens vi gikk ned, men det tok 3 timer tilbake til bilen, det var ganske så sleipt nedover Sleipdalen. Haha...
Vel hjemme var det godt med dusj, og ikke minst stekt og kokt ørret med potet. Nam!

Lena:)

»Se bilder fra turen